Avising og freon

Det e sannelig mandag, og en æ legg bak mæ en spennende helg. Hoved tema for dem tre fine dagan har vel i hovedsak vært kjøleskap.

"Kjøleskap?" Tenke du nok i ditt stille indre. "Ja, kjøleskap!" Kan æ rope høyt og tydelig over det ganske land.

Kort oppsummering av min helg(med hovedvekt på kjøleskap)

Fredag: Kommer hjem på kvelden og det e bløtt på gulvet, hm... eg undrast kva det kan væra. Jodda, den lille frysern i kjøleskapet har begynt å dryppe. Herlig. Og den lille boksen e søren mæ så overfyllt med is at det e en skam og se på. Litt avising må til. Men det gidd man jo ikke på en fredag kveld. Vi putte inn litt skåle og stæsj så vanne får rent fra sæ! Hurra, kjempe idé!



Lørdag: Kopper og kar va ikke nok, gulvet e fortsatt skammelig bløtt. Så æ går på med stor tru på mæ sjøl, og med hammer i hånd. GØY. Alt går fint og flott, helt til æ kommer innerst inn i det hemmelige rommet.


Rekonstruksjon: BANK! BANK! BANK! BANPffffffffffffffffffffffffffffffffffffff....


Woops. En ventil som ikke har fått luft på en stund tenke Solveig. Jadda.

Kan også legge til at æ fikk en skade i løpet av den iherdige hamringa. På ringfingern. Så til alle friera: ikke fri enda!!

Søndag: Våkne opp og ane fred og ingen fare. Kommer inn på stua, det riv litt i nesebora, inn på kjøkkenet, og da slår dæ mæ. En dør av ækkelt. Det stinke! Og den lille, uskyldige frysern har blitt til en freon-gass lekkende ekkel dritt maskin.

Ut med kjøleskapet, finn et nytt og brunt ett i gangen som så klart e akkurat litt for stort, får lurt det inn likevel, rundvask og fjerning av ekle sopplignende ting som sikkert har vært der i 80 år, og BOOM BABY! Finito.

Og moralen e: Det burde stå et gult og stort skilt på alle små fryseboka "vær så snill, ikke slå ihjel!"