Thats life o-oh

I dag skjedde noe som ofte skjer med meg. Gjerne når jeg er alene. Hver gang dette skjer slår det meg at det er veldig merkelig og at det ikke er første gangen. Og det gjør det kanskje enda mer freaky.
La meg prøve å forklare. Det som skjer er at jeg kan sitte å ha en slags diskusjon/samtale inni meg. I disse diskusjonene kan jeg gjerne se for meg at jeg skal si noe til en annen person, i det jeg tenker setningen tar jeg meg selv i å "dramatisere" uttrykket/kroppspråket som jeg tenker meg at skal formidle det som skal sies.

Altså: setningen sies inni meg, kroppspråket sies på ordentlig.

Det er aldri spesielt store bevegelser, jeg tror kanskje ikke det synes så godt i det hele tatt med mindre man er meget oppmerksom. Det bare slår meg at dette er underlig oppførsel! Eller er det ikke det? Har flere det slik som meg? Eller er jeg helt ensom og forlatt på dette området i livet? Mange spørsmål. Har noen svar?

Som man roper i skogen får man svar
får man svar
Som man sår skal man høste den saken er klar
Vi er gjerne som speil
Vi er gjerne som speil
Sender alt vi får tilbake
om det er rett eller feil

Vet ikke helt hvor den kom fra... eller, det vet jeg jo. Pappa har laga den sangen(tror jeg hvertfall). Den var kanskje ikke helt ordrett heller. Eller hadde noe med saken å gjøre i det hele tatt. Jeg er trøtt. OÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!!

I kveld har kjæresten min konsert på hjem/Fr. Larsen. Kl. 20:00. Det er gratis og blir konge bra! Kom eller dom! Kan man si det? Gir det mening? Hvorfor kaller de det hjem egentlig? Det er jo Fr. Larsen! Kan man kalle samme loke for to forskjellige navn? Er det lov? ...alt for mange spørsmål, ingen svar.

hjelp