Rotsjur

En gang da jeg var liten, enda minrdre, kom jeg på Verdalsøra barneskole og kunne ikke finne sekken min. Jeg var vel rundt 8 år, det er vel ca det man er når man går på barneskole. "Hvor i jalla daer er sekken min?? Den kan jo ikke bare forsvinne..." så vi hadde en større leteaksjon i klasserom og gang, da den ikke dukket opp der ble vi nødt til å rope det opp på høyteler over heeele skolen. "Har noen sett Solveig Berg sin ransel?" Jeg vil kalle det unntakstilstand. Etter en liten stund kom en gutt fra klassen over og kunne fortelle at han hadde sett meg på vei til skolen samme dag. Uten sekk.

Så jeg er altså en vimsekopp. Greit! Men det får da være måte på...i dag kom dråpen. Bare på den lille tiden jeg har vært her i Kristiansand nå etter sommeren har jeg forlagt, mistet, glemt, eller hva vet nå jeg, hakke for mange ting. Nå er jeg lei. Først fordufter 200kr i løse luften uten så mye som å vinke adjø, så stikker barberskummen min av, så skal jeg pakke kofferten min, men hvor er den? Sporløst forsvunnet! Har du sett, så kan jeg ikke finne tuneren til gitaren min og nå, toppen av kransekaka, ledningen til kamera mitt som gjør at jeg kan overføre bildene til maskina - VEKK!

D R Å P E N