Dagenes dag

I går var virkelig Dagen. Dagen med stor D. Jeg måtte se meg rundt etter skjult kamere til tider, og jeg så meg jaffal rundt etter politiet!

Første tablå
Det var en fin vinterdag i Kristiansand. Sola skinte og fuglene kvitra. Jeg og Kirsten skulle hente en seng på Shalam. Vi hadde lånt Marits bil som nettopp var fyllt opp med bensin og alt var stor stas. Trodde vi. Så skjedde det, i en sidegate opp mot Dronningensgate protesterte bilen ut i streik. Litt sånn usympatisk tullestreik egentlig, for det var nok bensin og nok batteri. Tenninga starta, men ville ikke slå på motoren! Så der sto vi. Midt i gata, midt i et kjørefelt. Hurra.


Andre tablå
Vi prøver og prøver, men bilen nekter å starte. Vi ringer Marit, men hun hadde jo så klart mista mobilen dagen før, så det var et umulig prosjekt. Vi ringer andre kjente og kjære, men ingen kan gi noe særlig hjelp. Vi er to kvinner i nød, med nesa under panseret som gir tydelig uttrykk for at VI TRENGER HJELP!!!!
...og hva skjer? Ingen, jeg gjentar, ingen stopper for å hjelpe oss. Hva har skjedd med dugnadsånden? Hjelpersinnet? Vanlig folkeskikk? Kvinner i nød, kjekke bilmekanikere? Hva skjer med sørlandets mannlige befolkning??? Dvaske. Det er det de er. Alle og enhver.

Den kjekke bilmekanikeren som ikke kom->

Så vi kryper til korset, eller det vil si til fire rånergutter, og må spørre om hjelp(noe vi prøvde tidligere inne på butikken uten videre hell...arg) . Vi får snudd bilen og trillet den ned bakken og bilen er i gang! Halleluja! Lykkerusen er til å ta å føle på.

Tredje tablå
På vei fra butikken og inn mot krysset, med senga i baksetet. Vi er fornøyde og humrer litt for oss selv. Vår lille lykkestund blir avbrutt av krass tuting og en mann som banker på ruta vår og peker på taket vårt. Hva er dette? Joda, vi klarte å glemme igjen en bit av senga på taket! Den blir sanket inn og humringen har blitt til latter idet vi svinger av til venstre i krysset og Kirstens dør åpner seg uten forvarsel! Latteren har formert seg til gapskratting. Og døra nekter å lukke seg, og åpner seg i tide og mest, egentlig alltid i utide. Herlig.

Dette er virkelig dagen tenker vi. Hva blir det neste? Nei, vi er vel ute av faresonen nå? Eller...


Fjerde tablå
Neste handlingsforløp utspiller seg på Charlies. Det er lørdagsjazz og alle hygger seg. Jeg vil nødig nevne navn, men Kirsten(bildet) presterer i disse koselige omgivelser å velte et stort glass vann, med isbiter og det hele, over meg og mitt. Kan det bli bedre? Heldigvis har de luft tørkere på toalettet, og ikke bare papir. Så kanskje litt ut som jeg hadde skikkelig pissa på meg, men det hadde jeg da altså ikke.

Klokka er nå bare 16:00...

Resten av dagen ventet jeg på alt som kunne gå galt, men det ble faktisk en av de bedre ettermiddagene på en stund. En herlig dag å se tilbake på gitt!

Og til deg Kristin: Bokmålsorda er til ære for deg. MOHAHAHAHA!!