Kjære Nina

Det er noe jeg stusser litt på for tiden, og det vil jeg dele i fortrolighet med deg. Når en jente er sammen med en gjeng gutter og får kommentaren; " Du er liksom en av gutta du!" Da blir dette tatt som et kjempekomlement, og jenta vil antageligvis merke at selvtillitten stiger fem hakk. Men hvis en gutt er sammen med en gjeng jenter og får motsatte kommentar; " Du er liksom en av jentene du!" Da er det plutselig ikke så kult... Hva skjer med det? Er det liksom kulere å være gutt enn jente? Er det spess bedre? Hvorfor? Why?

Og en ting til. Hvis en gjeng gutter stiller seg opp på en scene i strutteskjørt og tullebalettdanser til svanesjøen, da er det hysterisk morsomt. Hver bidige gang. De kan gjøre det hver dag om de vil, og det går aldri av mote. Men hvis en gjeng jenter gjør det samme, blir det bare teit. Til og med hvis de kler seg som gutter og danser boyband dans. Hva skjer med det? Hvorfor er det så lav terskel for gutter på å være morsomme? Hvorfor må jenter gjøre så ekstra mye for at det skal bli bra, mens gutter kan gjøre nesten hva som helst og blir møtt med stående applaus? Forventes det ikke at de skal komme med kvalitet, og alt de gjør blir bare søtt og fint? Eller hva skjer?

Eg undrast.

Hilsen *forvirra*