LONDON BABY!!

Ikke Oslo, ikke Bergen, ikke Kristiansand, ikke en gang Norge, men selveste LÅNDÅN var mitt værested i helga. Tro det eller ei, men jeg dro på den berømte turen som det aldri blir noe av. Turen man alltid snakker om, men som aldri blir bestilt. Å endelig gjøre noe med praten var som en befrielse! Et gjennombrudd om du vil. Nå er forbannelsen brutt. Halleluja! En bildeserie fra turen vil nå forekomme. Men først, vi hadde ett mål for turen: Vi skal IKKE stresse rundt for å se alle disse typiske London tingene, men legge vekt på å kose oss så mye som mulig. Gjerne ved hjel av kafé besøk og lignende.

Jeg dro med min kjære venninne Ingrid, en fantastisk jente! Uten henne hadde jeg nok ikke klart meg serlig lenge, for det var hun som skjønte seg på undergrunnen helt fra starten av. Jeg bare dilta etter... Under ser du henne midt i en meningsytring på speaker's corner.Vel plasert i London besøkte vi Ole Jørgen, Ingrids bror, og Daniel som har bodd sammen i London dette året og gått bibelskole. De var så gjestfrie og lot oss sove hos dem, og viste oss London på sitt beste! Utrolig morsomme gutter, det må jeg si. Nedenfor ser du oss i Holland parken, fra venstre: Daniel, Ole Jørgen, Ingrid og meg.

Noe av det beste med London? Vel, jeg må nok si Starbucks. Fortreffelig å sette seg ned med litt for slitne ben og innta en perfekt laget latte. Mmmmmm. Godt! Fikk meg til å tenke; Hvorfor ihjalladager har vi ikke det i Norge? Eg undrast.
Beste måte å se London på? Jo, det skal jeg fortelle deg. I en toetasjes rød Londonbuss med to lokale kjendiser som kan peke ut alt som er verdt å få med seg. To ting på en gang! Transport dit du skal, og alle severdighetene.
Jeg skal innrømme at mye av tiden ble brukt til shopping, shopping, shopping, og lite til det kulturelle flotte London har å by på(det fikk vi jo liksom fra bussen følte vi...). Vi hadde en fin plan om å se Les Misserable, men det ble for dyrt så vi droppa det. Det var vel egentlig bare en eller to typiske Londonting vi gjorde. Det ene var å gå til Speakers Corner, og det andre var å dra til Big Ben. Det var gøy, kjøpte en latte som smakte skitten melk og dro tilbake til shoppingen.
Alt i alt var det en herlig tur! Mye fordi vi ikke gadd å gjøre så mye som man kanskje følte man burde siden man var i London, men mest på grunn av folkene. Det var en herlig gjeng å henge med! Med fotball(inne på et ikke så alt for stort soverom) og lovsang før man legger seg(tradisjon sa de), mye latter og koslig.
Vi var fornøyde og på tur hjem. Flyet skulle gå 20:30 søndag kveld, og vi var på flyplassen i god tid. Til stor skrekk og gru fikk vi vite av den hyggelige innsjekkingsdama at innsjekkingen til vårt fly var stengt. Og flyet skulle aldeles ikke gå 20:30, men 19:30. Vi hadde sett feil på billetten! Jeg tror det var en setning som dominerte den kvelden og natta der vi sov på det ikke så myke flyplassgulvet med konstant frykt for at baggasjen skulle bli stjelt: "Hvordan er det mulig?"
Irritasjonen var ikke så alt for liten, spesielt kanskje fordi flyet i utgangspunktet var forsinket i en og en halv time, og vi kunne fint spasert rett inn hadde det ikke vært for teite regler om innsjekking til rett tid. Men det hele ble til slutt bare komisk og vi lo en hel del kan man si. Under ser du Ingrid med den nye billetten til dagen etter kl. 09:00. Dzeilig!
Humoren ble vel ikke bedre og bedre uttover kvelden kan man si. Dette var hysterisk for oss da...